Er vi klar for det som kommer etter korona?

Av Ove Jakobsen, Professor i økologisk økonomi ved Nord universitet

Koronapandemien er alvorlig og har ført til drastiske tiltak som har negative konsekvenser for veldig mange mennesker i de fleste land. Samtidig blir det påpekt at koronakrisen åpner for muligheter til å endre holdninger og atferd som kan ha positiv effekt på lang sikt. Høyere bevissthet har skapt forståelse for at det er mulig å frigjøre seg fra den materialistiske livsstilen som preger vesten og store deler av verden. Kan det tenkes at koronakrisen er det som faktisk frigir energi og gir retning til dyptgripende endringer?

Det er mange som stiller spørsmål ved hvor kraftig og varig villigheten til å gjøre grunnleggende endringer i livsstil er. Dersom krisen blir langvarig er sjansene større for at det over tid kan det medføre varige livsstilsendringer. Noen går så langt at de hevder at effekten av koronakrisen truer den globaliserte markedsøkonomien som har gitt de multinasjonale bedriftene spillerom til å utnytte billig arbeidskraft kombinert med manglende miljølovgivning. Tiltroen til hva teknologiske undre og velgjørende milliardærer kan utrette, er på retur, og det går opp for stadig flere at vi trenger ett nytt økonomisk system.

Selv om det er tydelig at globalisering kan ha negative sider er det også viktig å være oppmerksom på flere positive sider. Det dreier seg blant annet om muligheten til å bli enige om felles tiltak mot klimaendringer og fattigdom.  Mens høyere grad av selvberging, på den ene siden, gjør at vi er mindre utsatt for kriser som truer utenfra, kan global handel, på den andre siden, bidra til at interne kriser, for eksempel i form av feilslåtte avlinger, bli løst med hjelp utenfra.

Bedre livskvalitet handler mer om trygghet og mening enn om vekst og forbruk. Ved å leve langsommere, med større nærhet, mindre stress og miljøskadelig forbruk er det mulig å forbedre livskvaliteten selv om det materielle forbruket går ned. For å håndtere en slik endring er det nødvendig å omdefinere hva økonomi er. I dag er det vanlig å tenke på økonomi som en måte å disponere ressurser på for å øke overskudd og fortjeneste. I fremtiden kan økonomi bli et middel for å tilfredsstille menneskelige behov. I stedet for å stimulere konkurransebasert vekst i produksjon og forbruk kan målsetningen i fremtiden være å bidra til samarbeid og rettferdighet i fordeling av godene.

Selv om politikere og næringslivsledere har snakket om miljø- og samfunnsansvar i flere 10-år har problemene blitt stadig mer alvorlig. Koronakrisen viser at samfunnet er i stand til å ta noen grep når det må. Det gir forhåpninger om at de store utfordringene som er nevnt i FN’s bærekraftmål kan løses dersom viljen er tilstede. Problemet er at klimasaken ikke har kortsiktige synlige konsekvenser på samme måte som koronapandemien. Rovdrift på naturen kombinert med økende avstand mellom de som har for lite og de som har (for) mye øker stadig.

Alle forstår at evig økonomisk vekst, som lenge har vært et mål for bedrifter og stater, er en umulighet på en klode som ikke vokser. Konsekvensen er at veksten må stoppe og at løsningen på økende avstand mellom fattig og rik forutsetter at makslønn er like selvfølgelig som minstelønn. Likevel er det mye som tyder på at det er en reell mulighet for at utviklingen etter koronakrisen kommer tilbake på det gamle sporet, i enda større fart, for å ta igjen det som er tapt under pandemien så fort som mulig.

I følge Thomas Hylland Eriksen er vanskelig å endre kurs i land der alt går på skinner, folk har det bra, opplever trygghet og tillit. Som kjent kan en avsporing ha katastrofale konsekvenser. Det er derfor viktig å stake ut en ny kurs som der skinnegang er erstattet med et åpent landskap der friheten til å skape sammen med andre er optimal.

Det vi trenger, er en økologisk økonomi som bygger på rettferdighet, medansvar, likhet, gjensidighet og respekt for naturens egenverdi. Endringer i retning av grønn kapitalisme (det grønne skiftet) har ikke løst problemene. Den grønne linjen som mange miljøorganisasjoner og politiske partier følger, stiller ikke spørsmål ved de underliggende årsakene til problemene,

Korona krisen gir oss en unik mulighet til å utvikle nye løsninger som bidrar til å øke livskvaliteten med redusert materielt forbruk, fremmer organisering for det felles beste, etablerer et matvaresystem som ivaretar hensynet til jord, planter, dyr og mennesker, utvikler desentraliserte kretsløpsløsninger for alle materialer, utvikler småskala teknologi, og som stimulerer utvikling av lokalsamfunn preget av mangfold.